Uten dyp mening i livet bruker vi tider på distraksjoner og midlertidig sansenytelse. Motivasjon kommer ikke fra komfort men fra mening.
I dag lever mange livet uten dyp mening. Uten en selvvalgt retning. Et liv fylt opp av stimuli og overflatisk kortvarig glede. Kanskje er vi redde for mening? kanskje er vi redde for å gå under overflata. Ikke er vi lært opp til å gjøre det heller. Samfunnet legger ikke opp til refleksjon, et dypt indre liv. Stillhet. Introspeksjon.
Vi lever travle liv, og mye av tiden brukes på skjerm. Konstant på. Konstant distrahert.
Distrahert fra hva? Fra selve livet? Fra stillheten? Fra å kjenne oss selv. Fra å virkelig kjenne etter. Fra å gå vår egen vei. Den veien vi er ment til å gå.
Men den veien blir vi aldri kjent med, fordi vi følger de andres vei. Den som er allerede er lagt opp for oss. Blindt følger vi på. Gjør “de rette” tingene. Men er vi lykkelige? Er vi alligned. Er vi i kontakt? Kjenner vi en dyp glede med det vi gjør, med vår tilværelse? Med det livet vi har valgt? For til syvende og sist er det VÅRT valg. Ingen andres. Men det krever MOT. Styrke. En villighet til å gå mot strømmen, bli sett på som annerledes.
Betalingen er derimot titusenfold. Du kommer hjem. Du har skapt en mening som er dypt personlig for deg, og du forsøker å leve etter den. Livet er kanskje utfordrende, men det er DITT.